Statusen for menneskelig berøring – fordeler, barrierer og løsninger

Det finnes mange typer menneskelig berøring, og noen er mer ønskelige enn andre. Det å klemme en venn, kysse en partner på kinnet eller klaske neve med en kollega er alle å foretrekke fremfor det å komme borti en vilt fremmed. Til tross for ulike preferanser for fysisk berøring, viser globale studier at berøring har overveldende positive konnotasjoner for de fleste. De tre beste konnotasjonene deltakerne har med berøring, er kjærlighet (96 prosent), hengivenhet (96 prosent) og omsorg (95 prosent). Tanken om å ta vare på hverandre er nær knyttet til menneskelig berøring, og dette gjelder på tvers av alle aldersgrupper og geografisk tilhørighet. Ni av ti mennesker i verden føler at menneskelig berøring er viktig for å leve et rikt og lykkelig liv. I dagens svært polariserte verden av filterbobler, hatefulle ytringer og partifanatisme er det viktig at uavhengig av aldersgruppe, kjønn eller opphavsland, er folk enige om denne ene uttalelsen.
Dette gjenspeiles også i andre mål på berøring: 87 prosent er enige om at menneskelig berøring er en viktig del av fellesskapet, og at mangel på menneskelig berøring kan få deg til å føle deg isolert og ensom, selv om du er omgitt av mennesker; 85 prosent er enige om at berøring er det som gjør oss menneskelige; og 81 prosent tror at mangel på menneskelig berøring kan få oss til å føle oss lettere stresset. Som forskere lurte vi på: Skyldes mangel på menneskelig berøring livsstilen vår? Og kan mer menneskelig berøring hjelpe mot den negative utviklingen i nyere tid?

Studien vår viser at de fleste ikke får så mye berøring som de ønsker. På spørsmål spesifikt om hvilken type berøring de fikk og hvor ofte, svarte 64 prosent at fysisk berøring ikke er en daglig del av hverdagen, og ytterligere 72 prosent sa at de ønsker seg flere klemmer. Nesten én av fem hadde ikke hatt fysisk kontakt i løpet av dagen før samtalen. Folk er ikke bare misfornøyde med mengden berøring de selv opplever, men halvparten mener også nivået av berøring i samfunnet har sunket de siste årene. Alle dette tyder på en økende trend med det eksperter omtaler som «berøringssult» eller berøringsmangel – og noen grupper er mer utsatte enn andre.
Ifølge studieresultatene får folk på den nordlige halvkule generelt mindre berøring enn dem som bor på den sørlige halvkule. Mens 17 prosent totalt svarte at de ikke hadde noen berøring dagen før samtalen, var dette tallet høyere på steder som Storbritannia (29 prosent), Tyskland (28 prosent) og Frankrike (21 prosent). Motsatt var den lavere på steder som Brasil (12 prosent) og India (10 prosent). Interessant nok ser de landene som opplever mest berøring, også ut til å ønske mest berøring. Mens 72 prosent totalt sa at de gjerne ville ha flere klemmer, ønsket 82 prosent av dem i India og 81 prosent av dem i Brasil seg også flere, mot 63 prosent av tyskerne og 64 prosent av britene. «Funnene viser at folk som lever i kulturer som er mer ‘berøringsvennlige’, som Sør-Amerika, er mer tilbøyelige til å verdsette berøring og prøve å få mer berøring i hverdagen», sier lege Natascha Haehling von Lanzenauer, forsker hos Happy Thinking People, et uavhengig forskningsinstitutt som gjennomførte fokusgruppediskusjoner i forkant av den kvantitative undersøkelsen.
I tillegg til kulturelle forskjeller viste dataene også forskjeller i opplevelsen av berøring på tvers av aldersgrupper. Det burde ikke komme som en overraskelse at millenniumsgenerasjonen i alderen 20–35 år og de med barn i husholdningene – uavhengig av kjønn – opplever mest berøring, basert på berøringsdagbøkene. Til sammen rapporterte 69 prosent at berøring fra andre mennesker er en vanlig og naturlig del av hverdagen, og at de får en rekke former for berøring fra en rekke forskjellige mennesker. Det var også betydelig større sannsynlighet for at de hadde omfavnet eller holdt hånden til noen dagen før samtalen. Enten det er den tradisjonelle formen for fysisk berøring som klemmer, holde hender eller kose, eller den internettbaserte formen for kontakt som det å snakke med noen via videochat, drar denne aldersgruppen og deres foreldre nytte av berøring i hverdagen og i overflod. Det samme kan imidlertid ikke sies om alle aldersgrupper.

Folk i alderen 50–69 år står overfor unike utfordringer når det gjelder berøring. De bor oftere alene eller i mindre husholdninger enn andre aldersgrupper, eller de får lettere helseproblemer som skaper hindringer for berøring. Den nye trenden med «kjernefamilier» de siste tiårene, nedgang i ekteskapsraten og økt forventet levealder rundt om i verden har gjort at stadig flere eldre voksne bor alene i stedet for med en partner eller i generasjonsboliger. Over hele linjen rapporterte personer i alderen 50–69 år at de har mindre menneskelig berøring i hverdagen enn andre aldersgrupper. Det gjelder også klemmer, stryking på armen under samtaler eller mulighet til å kose. Men selv om denne gruppen får mindre berøring, ser det ikke ut til at de nødvendigvis vil ha mer, med bare 63 prosent som sier at de vil ha flere klemmer, sammenlignet med 72 prosent totalt. «Folk ser ut til å tilpasse forventningene om hvor mye berøring de får i hverdagen etter omstendighetene», sier lege Antje Gollnick fra forskningsinstituttet Mindline, som ledet NIVEA-studien. «Hvis de bor alene eller har helseproblemer som forhindrer hyppig berøring, lærer de å ønske seg mindre berøring for å unngå å bli skuffet.»

NIVEAs studie om menneskelig berøring viser at en rekke trender skaper nye og varige barrierer for menneskelig berøring. Vi lever i et samfunn som blir mer mobilt, og stadig flere velger å flytte fra familien og lokalsamfunnet de vokste opp med, enten det skyldes geografiske eller politiske konflikter, eller på grunn av jobb eller privatliv. Innovasjoner innen personlig teknologi og forbedret bredbåndstilgang til Internett rundt om i verden har gjort det mulig å holde kontakten med nære og kjære, og danne nye forbindelser virtuelt i stedet for personlig. Nye sosiale normer har derfor reist spørsmål om hvilke typer berøring som er passende. Vi ser at effekten av disse trendene på kvaliteten og hyppigheten av menneskelig berøring gjenspeiles i NIVEAs forskning. Bruk av teknologi, en moderne livsstil, kulturelle og sosiale normer og personlig usikkerhet ble alle oppgitt som grunner til at folk ikke tar initiativ til mer personlig kontakt.

Rollen som teknologi spiller i vår opplevelse av menneskelig berøring fortjener en nærmere titt. Mer enn 80 prosent av deltakerne på NIVEAs spørreundersøkelse mener at stadig flere virtuelle forbindelser svekker evnen til empati, noe som fører til mindre berøring. Annen forskning viser at skjermer skaper ikke bare fysisk, men også psykologisk avstand, der de visker ut linjene mellom virkelighet og underholdning, og gjør oss mindre følsomme for smerte og andres behov. Kan skjermer også gjøre det vanskeligere for oss å tolke andres følelser? Noen studier tyder på det. En studie fra 2014 utført av University of California i Los Angeles, viste at sjetteklassinger som gikk fem dager uten teknologi, var betydelig bedre til å tolke menneskelige følelser enn barn som hadde fast tilgang til telefoner, TV-er og datamaskiner.
I tillegg til våre erfaringer med teknologi, er det også viktig hvor mye tid vi bruker på teknologi. Til sammen sa 53 prosent at tid brukt på sosiale medier var en barriere for fysisk berøring, og dette gjaldt spesielt i India (70 prosent) og Thailand (69 prosent) – land der bruken av sosiale medier ofte er høyere. En deltaker i India fortalte oss: «Når jeg reiser hjem fra storbyen to ganger i året, lengter jeg etter å se familien min. Men lillebroren min sitter bare ved bordet med dingsene sine, og han snakker ikke eller ser ordentlig på meg. Det er bare så trist!» Funnene viser også betydelige forskjeller i aldersgrupper når det gjelder tid brukt på nettet. Den største forskjellen er mellom millenniumsgenerasjonen og folk over 50 år; 65 prosent av millenniumsgenerasjonen sier at tid brukt på sosiale medier er en barriere for fysisk berøring, mens bare 33 prosent av de over 50 år mener det samme.

Skjermene våre er ikke de eneste som står i veien for mer berøring. Studieresultatene viser også at den travle livsstilen vår bidrar til lite berøring jevnt over: 72 prosent mener at verdien av menneskelig berøring ikke prioriteres i dagens hverdag, og ytterligere 64 prosent sier at de er for opptatt til å ta seg tid til å få kontakt med andre. En deltaker i Kina fortalte oss: «Det er nesten umulig å møte vennene mine. Alle er så opptatt for tiden.»
Dette gjelder spesielt for millenniumsgenerasjonen (72 prosent) og foreldre (71 prosent). Selv om vi allerede har slått fast at disse gruppene har mer berøring enn andre, ønsker 76 prosent av millenniumsgenerasjonen og 78 prosent av foreldrene fortsatt at de kunne få flere klemmer.
Som et resultat av en hektisk livsstil må disse gruppene ofte ta til takke med teknologibaserte forbindelser som en erstatning for fysisk berøring. I berøringsdagbøkene oppgav 51 prosent av millenniumsgenerasjonen og 48 prosent av foreldrene at de hadde hatt videosamtale med noen mens de lot fingrene berøre skjermen og ønsket at det var en ekte berøring.

I tillegg til teknologibruk og dårlig tid, tror åtte av ti at sosiale normer kan komme i veien for menneskelig berøring. I noen land gjelder dette mer enn i andre. Det ser ut til å være en større barriere i Det britiske samveldet, med 84 prosent av britene, 85 prosent av australierne og 84 prosent av inderne som oppgir sosiale normer som en hindring for berøring, sammenlignet med 80 prosent totalt. Generelt sett berører folk i disse landene hverandre mindre enn folk i Sør-Europa og Sør-Amerika, hvor for eksempel en klem og kyss på kinnet ofte regnes som en vanlig måte å hilse på. For mange er det usikkerhet om hvilken type berøring som er passende, eller om mottakeren vil gjengjelde hilsenen, som hindrer dem i å ta initiativ til berøring. Mer enn tre fjerdedeler sier at personlig usikkerhet, som det å være usikker på om folk vil ha en klem, er en barriere. Dette tallet er vesentlig høyere – 85 prosent – i Kina, India og Thailand. Ytterligere 69 prosent oppgav at de er åpne for berøring, men at de alltid venter på at den andre personen skal ta initiativet. Disse funnene er ekstra tydelige for én spesiell gruppe: de som identifiserer seg som menn.
Totalt 89 prosent av menn og 88 prosent av kvinnene mener at menneskelig berøring er viktig for å leve et rikt og lykkelig liv. Likevel har menn større personlig usikkerhet rundt berøring, der 76 prosent av mennene sier at de ofte er usikre på hvor mye fysisk kontakt som er akseptabelt i samfunnet, sammenlignet med 71 prosent av kvinnene. Flere menn enn kvinner vil gjerne ha flere klemmer (73 prosent kontra 70 prosent). Og selv om de vil ha mer berøring, får de faktisk mindre; 20 prosent hadde ingen fysisk kontakt hele dagen før samtalen, mot 14 prosent av kvinnene.
Det er tydelig at menn lengter etter mer fysisk kontakt i hverdagen, men de er usikre på det å ta initiativet til og få fysisk berøring. Menn som er mer opptatt av tradisjonelle kjønnsroller eller føler seg presset av samfunnets forventninger, kan være mindre tilbøyelige til å ta initiativ til fysisk berøring, i frykt for at det kan oppfattes som «feminint» eller «mykt». Mange er redde for å uttrykke følelser eller ute av stand til å si hva de trenger. Andre er redde for at berøringen skal tolkes som et seksuelt fremstøt eller for å bli avvist. Noen er redde for å vise nærhet med barna sine. En far i Tyskland fortalte oss: «Jeg føler meg veldig ukomfortabel når min 12 år gamle datter vil sitte på fanget mitt ute blant folk. Jeg vil ikke at noen skal tro jeg er pedofil!»
Uansett årsak betyr konsekvensen av disse usikkerhetene at menn med unntak av håndtrykk er mer tilbøyelige enn kvinner til å gi avkall på omsorgsfull, platonisk berøring – og alle fordelene som følger med det.