Human touch in a pandemic world. Impact and Interventions.

Menneskelig berøring under pandemien. Betydningen for oss mennesker.

Koronapandemien har endret hverdagen vår drastisk innen både stort og smått, og påvirker alt fra hvordan vi jobber, går på skole, omgås andre og til og med handler. Av alle disse endringene er kanskje ikke noen del av hverdagen blitt mer påvirket enn måten vi forholder oss til andre på.

«Tre av fire sier at isolasjonen har fått dem til å innse hvor viktig det er med fysisk berøring for helsen»

Berøring under pandemien: begrenset, men viktigere enn noensinne

Den nye studien viser at berøring fortsatt er svært viktig for folk over hele verden – til tross for, eller kanskje til og med på grunn av, viruset. Fjorårets studie viser at 87 % mener at menneskelig berøring er viktig for et rikt og lykkelig liv. Årets studie viser at antallet har steget noe, til 88 %. Videre sier tre av fire at isolasjonen har fått dem til å innse den helsemessige gevinsten ved fysisk berøring. Som resultatene viser blir vi stadig mer bevisste på hvor viktig det er med berøring i hverdagen. Nå kan vi jo ikke lenger berøre hverandre like fritt som før, og vi må foreta komplekse mentale beregninger rundt risikonivået hver gang vi vil møtes. Kort sagt har vår påtvungne isolasjon understreket betydningen av menneskelig berøring for både helsen og velværet.

«Over to tredjedeler forteller at det er flere berøringsbarrierer i dag enn det var for ett år siden.»

Nye barrierer for menneskelig berøring

Før pandemien handlet vanlige barrierer mot menneskelig berøring om dårlig tid eller usikkerhet rundt sosiale normer og hva slags berøring som passer når. De nye resultatene viser at det i dag er mindre fokus på disse tradisjonelle barrierene. Vi tilbringer mer tid hjemme nå, og hverdagen er heller ikke like travel. Det er også mindre usikkerhet rundt sosiale normer, ettersom de fleste forstår at berøring medfører smitterisiko. Generelt er det flere barrierer mot berøring enn noen gang tidligere. Over to tredjedeler forteller at det er flere berøringsbarrierer i dag enn det var for ett år siden.

Som samfunn viser dataene at vi har godtatt disse barrierene slik situasjonen er nå, og at vi ikke søker andre former for berøring. Fire av fem rundt om i verden forteller at de unngår berøringsritualer som håndtrykk, kyssing eller korte klemmer. Dette gjelder spesielt i hardt rammede land som Brasil, Sør-Afrika, Italia og Frankrike, noe som tyder på at folk i land som ble sterkt påvirket av pandemien, er ekstra forsiktige når det gjelder menneskelig berøring.

Responsrater er basert på mengden berøring folk fikk personlig det siste året. Kilde: Mindline Research 2020

Det globale nivået av menneskelig berøring under pandemien

Faktisk svarte mange at deres nivå av menneskelig berøring under pandemien har sunket for både deres indre sirkel (familie, partnere og nære venner) og ytre sirkel (kolleger, bekjente og naboer). Over en tredjedel fortalte at berøring i indre sirkel har sunket, mens 40 % sa at berøring i ytre sirkel har sunket. Nedgangen i berøring i ytre sirkel er forventet, ettersom flere isolerer seg og begrenser den fysiske kontakten til dem de bor sammen med. Mindre berøring i den indre sirkelen kan i utgangspunktet virke overraskende, men ikke når du tenker på hvor mange som bor med eldre, personer med svekket immunsystem eller andre som vil være i risikosonen hvis de blir syke, og det at de fleste faktisk ikke bor sammen med sine nærmeste venner. I tillegg har steder som Italia, Sør-Afrika og Sør-Korea, der nedstengingstiltakene ble strengt håndhevet, sett en betydelig nedgang i berøring både i indre, men spesielt i ytre, sosiale kretser. I Italia svarte over halvparten at deres nivå for fysisk berøring i ytre sirkel hadde sunket siden i fjor. I Sør-Korea oppgav 49 % en nedgang, og i Sør-Afrika var dette tallet på 46 %. Spesielt Sør-Korea er bemerkelsesverdig fordi de har i utgangspunktet mindre berøring enn andre land – og det gjør nedgangen i berøring enda mer dramatisk.

Overraskende nok sa imidlertid rundt halvparten at deres nivå av menneskelig berøring under pandemien ikke har endret seg betydelig. Globalt svarte 46 % at mengden berøring i indre sirkel ikke har endret seg det siste året, mens 51 % sa at berøring i ytre sirkel ikke har endret seg. For å forstå hvorfor er det viktig å se nærmere på dataene, som viser bemerkelsesverdige geografiske forskjeller i berøringsatferd. I Tyskland, Australia, Storbritannia og USA har berøringsatferden endret seg mindre enn i andre land. Til tross for svært alvorlige smitteutbrudd er det færre som rapporterte endringer i hvor mye berøring de delte med sin ytre sirkel, sammenlignet med andre land. I Tyskland sa nesten to tredjedeler at deres nivå av berøring i ytre sirkel ikke hadde endret seg det siste året. I Australia, Storbritannia og USA svarte mer enn halvparten det samme. Én forklaring er at disse landene i utgangspunktet ikke er «berøringsvennlige» kulturer. Vi vet fra vår forrige globale undersøkelse at Tyskland, Storbritannia, Australia og USA er de minst berøringsvennlige landene, så færre endringer i atferd vil være berettiget. Det er også mulig at skepsis til pandemiens alvorlighetsgrad og behovet for nedstenging i disse landene kan ses i færre observerbare endringer i berøringsatferd.

Til slutt skal vi se at for noen grupper har nivået av menneskelig berøring faktisk økt under pandemien. Personer i hjem med minst ett barn, og unge i alderen 16–19 år, var nesten dobbelt så tilbøyelige til å rapportere om økt berøring i indre sirkel kontra andre grupper – ikke overraskende fordi mange familier tilbringer mer tid sammen hjemme. Ungdom og aleneforeldre var imidlertid også nesten dobbelt så tilbøyelige til å si at også berøring i ytre sirkel har økt. Det ser ut til at hos disse gruppene er behovet for menneskelig kontakt og berøring betydelig større enn frykten for å få viruset eller smitte andre som kan være mer utsatt.

«Isolasjon får meg til å innse hvor viktig berøring er for helsen vår.»

«Isolasjon får meg til å lengte etter berøring mer enn før.»

«Isolasjon får meg til å føle meg mer ensom enn noen gang tidligere.»

«Jeg savner berøring og må ta det igjen etter pandemien.»

«Isolasjon får meg til å tenke på hvem og hvor ofte jeg berører andre.»

«Den påtvungne isolasjonen har fått halvparten av verdens befolkning til å føle seg ensomme.»

Ensomme sier de savner å klemme

Bekreftelse blant de som føler seg ensomme kontra de som ikke gjør det: 
«Jeg skulle ofte ønske jeg kunne få flere klemmer fra andre.»

Ensom og savner berøring: enslige, aleneforeldre og folk over 50 år

Selv om det er forskjeller i berøring mellom land basert på hvordan de forholder seg til pandemien, viser NIVEAs studieresultater at individuelle forhold også spiller en viktig rolle for folks trivsel under pandemien, uavhengig av hvor de bor. Sentrale faktorer er alder, om du bor alene eller med andre, og om du er forelder. Dette påvirker den fysiske og mentale helsen og evnen til å få kontakt med andre gjennom berøring. Som dataene viser påvirkes noen grupper mer enn andre.

 

Ensomme

Den første gruppen som er blitt negativt påvirket av pandemien og isolasjonen, er personer som beskriver seg selv som ensomme. Ifølge undersøkelsen er det en betydelig andel av den globale befolkningen. Den påtvungne isolasjonen har fått halvparten av jordens befolkning til å føle seg ensomme, iblant enda mer ensomme enn noen gang tidligere i livet. Dataene viser også at det er en sterk sammenheng mellom ensomhet og berøring: 81 % av dem som sa at de ofte føler seg ensomme, vil gjerne få flere klemmer fra andre, sammenlignet med 45 % av dem som ikke føler seg ensomme. Sammenhengen mellom berøring og ensomhet ser ut til å øke med alderen, og er også større for enslige. Det er lett å se at mangel på menneskelig berøring kan føre til ensomhet, mens berøring kan bidra til å redusere det.

Bor i land med mindre fysisk berøring

Sammenhengen mellom ensomhet og berøring er spesielt synlig i land der mindre fysisk berøring ser ut til å være normen. I Tyskland sa nesten ni av ti som ofte føler seg ensomme, at de skulle ønske de kunne få flere klemmer fra andre, sammenlignet med bare 43 % av dem som ikke føler seg ensomme. Det er en urovekkende forskjell på hele 44 prosentpoeng, og det viser hvor skadelig ensomhet kan være. I Australia, Storbritannia, USA og Sør-Korea var forskjellen litt lavere, men likevel bemerkelsesverdig høy (rundt 40 prosentpoeng). Til sammenligning er sammenhengen svakere i land med generelt høyere berøringsnivå i hverdagen, som Brasil (forskjell på 21 prosentpoeng), Italia (forskjell på 28 prosentpoeng) og Frankrike (forskjell på 33 prosentpoeng). Disse tallene er en påminnelse til oss alle om å inkludere og nå ut til folk som kan føle seg ensomme, spesielt i land der berøring ikke er en hyppig del av hverdagen. Berøringen folk får – selv om det bare er et daglig håndtrykk med postbudet – spiller en enda viktigere rolle i kampen mot ensomhet.

Enslige og aleneforeldre

En annen gruppe som er blitt hardt rammet av virkningene av nedstenging og isolasjon, er de som bor i mindre husholdninger – nemlig enslige og aleneforeldre. Tre av fire som bor alene svarte at de ikke får fysisk berøring hver dag, og mer enn halvparten sa at de ofte føler seg ensomme. For aleneforeldre er dette tallet nesten to tredjedeler. Aleneforeldre var også mer tilbøyelige til å si at de ønsket seg flere klemmer fra andre – hele 69 %, sammenlignet med det globale snittet på 61 %. Uten en annen voksen i husholdningen å dele ansvaret for barnepass og hjemmeundervisning med, eller bare dele denne krevende tiden med, har voksne som bor i mindre husholdninger det vanskelig.

Personer i alderen 50–69 år

Mennesker i alderen 50–69 år er også ekstra hardt rammet, for de får nesten ingen berøring fra sin ytre sirkel i disse tider. Ifølge undersøkelsens berøringsdagbøker hadde en tredjedel i alderen 50–69 år ingen fysisk kontakt i løpet av hele uken før samtalen. Nesten tre av fire sa at det var flere barrierer mot berøring i dag enn for et år siden, noe som er høyere enn snittet globalt. Interessant nok sa imidlertid bare 57 % av denne gruppen at de vil ha flere klemmer, og det er lavere enn det globale snittet på 61 % – noe som tyder på at mange eldre voksne har tilpasset forventningene om berøring etter egne erfaringer.

Ungdommer

I motsetning til gruppene nevnt ovenfor, er det én gruppe som ser ut til å være relativt motstandsdyktig i møte med pandemien, nemlig ungdommer. For nesten en tredjedel i alderen 16–19 år har berøringsnivået i indre sirkel økt siden pandemien begynte. Dette skyldes sannsynligvis at de tilbringer mer tid med familien, at de har det hyggelig med foreldre og søsken, og at de takler pandemien og alle utfordringene sammen. De er mer tilbøyelige enn andre grupper til å si at forholdet til folk de berører er blitt sterkere (72 % kontra et globalt snitt på 62 %). De er også langt mer tilbøyelige enn andre grupper til å si at de bruker mer tid på sosiale medier nå enn før (82 %, kontra det globale snittet på 61 %). For denne gruppen ser det ut til at disse løsningene – mer tid med familie og indre sirkel og økt bruk av sosiale medier – kompenserer noe for en endret hverdagsrutine og mangel på berøring i ytre sirkel.

«Hver tredje sa at det er for lite menneskelig berøring i hverdagen»

Ta igjen den tapte tiden etter pandemien

Selv om pandemien ennå ikke er over, venter folk rundt om i verden ivrig på en fremtid som vil gi flere muligheter for menneskelig berøring. Etter mange måneder med nedstenginger og påtvungen sosial isolasjon, viser NIVEAs studieresultater at pandemien har vist hvor viktig det er med berøring i hverdagen og som hjelp mot ensomhet – selv om måten vi får kontakt med andre på gjennom berøring sannsynligvis vil endre seg i overskuelig fremtid.

Ifølge dataene vil menneskelig berøring etter pandemien ha fokus på kvalitet fremfor kvantitet – med andre ord i den indre sirkelen. På verdensbasis forventer over en tredjedel at berøring i indre sirkel vil øke etter pandemien, mens berøring i ytre sirkel forventes å avta på lang sikt etter hvert som dagens atferdsendringer blir permanente vaner. Spesielt ser vi at nesten halvparten av alle i Brasil, Sør-Afrika, Storbritannia, USA og Italia forventer at berøring i deres indre sirkel vil øke etter pandemien, og at det kanskje er for å ta igjen den tapte tiden. Mens berøring i ytre sirkel forventes å avta generelt sammenlignet med tiden før pandemien, forventer imidlertid en fjerdedel av unge i alderen 16–19 år på verdensbasis til og med mer berøring i sin ytre sirkel på lang sikt. Det er ingen tvil om at de har mye å ta igjen og de er tydelig ivrige etter å ha mer berøring, bare vi kan kvitte oss med koronarestriksjonene.

På tvers av alle grupper har pandemien gjort oss sultne på fysisk hudkontakt, mye på samme måte som vi opplever sult etter mat. I alle land i undersøkelsen sa en tredjedel at det er for lite menneskelig berøring i hverdagen, og tre av fem ønsker å ta igjen mangelen på menneskelig berøring etter pandemien. I tillegg viser studieresultatene en sterk lengsel etter mer menneskelig berøring etter pandemien blant svært sosiale land som ble hardt rammet, nemlig Brasil og Italia. Mer enn tre av fire brasilianere og nesten tre av fire italienere sa at isolasjonen har fått dem til å savne fysisk kontakt mer enn noen gang før. Og det er kanskje ikke så rart? Sannsynligvis vil ingen glemme bildene av folketomme gater og øde kafeer da Italia gikk inn i tidlig nedstenging.

«I fremtiden vil vi ikke ta slike øyeblikk med fysisk kontakt for gitt.»

En ny forståelse av betydningen av fysisk berøring

Én ting er sikkert: Selv om det kan ta tid å vende tilbake til berøringsnivået vi hadde før pandemien, har pandemien allerede gjort varig inntrykk på oss. Vi kjenner det i hjertet og sinnet – og på huden. Nå vet vi hvordan det føles å ikke kunne berøre de vi elsker, og all isolasjonen og ensomheten som følger med dette. Hvis det er noen trøst i dette, så er det at pandemien har gitt oss en ny forståelse av hvor viktig fysisk berøring er for vår følelsesmessige, fysiske og mentale helse. Når vi i fremtiden kan klemme, håndhilse eller kose uten å være redde for smitte, vil vi ikke ta slike øyeblikk for gitt. Vi vil tilbringe mer tid med våre kjære, knytte oss sterkere til hverandre og igjen kunne berøre hverandre.

Om studien

NIVEA-studien ble utført av det uavhengige forskningsinstituttet Mindline som en nettbasert spørreundersøkelse med 11 706 deltakere i følgende ni land (om lag 1 000 deltakere per land): Australia, Brasil, Frankrike, Italia, Storbritannia, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tyskland og USA. Deltakerne i spørreundersøkelsen var i alderen 16–69 år, og var et representativt utvalg basert på kjønn, alder, region og yrkesstatus. Databasen for denne studien er fra april (uke 17) til august (uke 32) 2020, og det europeiske feltarbeidet vil fortsette til oktober.

Se hele bildet

Last ned vår Human Touch Barometer versjon 2
Last ned viktige fakta