Menneskelig berøring under pandemien. Betydningen for oss mennesker.

Den nye studien viser at berøring fortsatt er svært viktig for folk over hele verden – til tross for, eller kanskje til og med på grunn av, viruset. Fjorårets studie viser at 87 % mener at menneskelig berøring er viktig for et rikt og lykkelig liv. Årets studie viser at antallet har steget noe, til 88 %. Videre sier tre av fire at isolasjonen har fått dem til å innse den helsemessige gevinsten ved fysisk berøring. Som resultatene viser blir vi stadig mer bevisste på hvor viktig det er med berøring i hverdagen. Nå kan vi jo ikke lenger berøre hverandre like fritt som før, og vi må foreta komplekse mentale beregninger rundt risikonivået hver gang vi vil møtes. Kort sagt har vår påtvungne isolasjon understreket betydningen av menneskelig berøring for både helsen og velværet.

Før pandemien handlet vanlige barrierer mot menneskelig berøring om dårlig tid eller usikkerhet rundt sosiale normer og hva slags berøring som passer når. De nye resultatene viser at det i dag er mindre fokus på disse tradisjonelle barrierene. Vi tilbringer mer tid hjemme nå, og hverdagen er heller ikke like travel. Det er også mindre usikkerhet rundt sosiale normer, ettersom de fleste forstår at berøring medfører smitterisiko. Generelt er det flere barrierer mot berøring enn noen gang tidligere. Over to tredjedeler forteller at det er flere berøringsbarrierer i dag enn det var for ett år siden.

Som samfunn viser dataene at vi har godtatt disse barrierene slik situasjonen er nå, og at vi ikke søker andre former for berøring. Fire av fem rundt om i verden forteller at de unngår berøringsritualer som håndtrykk, kyssing eller korte klemmer. Dette gjelder spesielt i hardt rammede land som Brasil, Sør-Afrika, Italia og Frankrike, noe som tyder på at folk i land som ble sterkt påvirket av pandemien, er ekstra forsiktige når det gjelder menneskelig berøring.

Faktisk svarte mange at deres nivå av menneskelig berøring under pandemien har sunket for både deres indre sirkel (familie, partnere og nære venner) og ytre sirkel (kolleger, bekjente og naboer). Over en tredjedel fortalte at berøring i indre sirkel har sunket, mens 40 % sa at berøring i ytre sirkel har sunket. Nedgangen i berøring i ytre sirkel er forventet, ettersom flere isolerer seg og begrenser den fysiske kontakten til dem de bor sammen med. Mindre berøring i den indre sirkelen kan i utgangspunktet virke overraskende, men ikke når du tenker på hvor mange som bor med eldre, personer med svekket immunsystem eller andre som vil være i risikosonen hvis de blir syke, og det at de fleste faktisk ikke bor sammen med sine nærmeste venner. I tillegg har steder som Italia, Sør-Afrika og Sør-Korea, der nedstengingstiltakene ble strengt håndhevet, sett en betydelig nedgang i berøring både i indre, men spesielt i ytre, sosiale kretser. I Italia svarte over halvparten at deres nivå for fysisk berøring i ytre sirkel hadde sunket siden i fjor. I Sør-Korea oppgav 49 % en nedgang, og i Sør-Afrika var dette tallet på 46 %. Spesielt Sør-Korea er bemerkelsesverdig fordi de har i utgangspunktet mindre berøring enn andre land – og det gjør nedgangen i berøring enda mer dramatisk.

Overraskende nok sa imidlertid rundt halvparten at deres nivå av menneskelig berøring under pandemien ikke har endret seg betydelig. Globalt svarte 46 % at mengden berøring i indre sirkel ikke har endret seg det siste året, mens 51 % sa at berøring i ytre sirkel ikke har endret seg. For å forstå hvorfor er det viktig å se nærmere på dataene, som viser bemerkelsesverdige geografiske forskjeller i berøringsatferd. I Tyskland, Australia, Storbritannia og USA har berøringsatferden endret seg mindre enn i andre land. Til tross for svært alvorlige smitteutbrudd er det færre som rapporterte endringer i hvor mye berøring de delte med sin ytre sirkel, sammenlignet med andre land. I Tyskland sa nesten to tredjedeler at deres nivå av berøring i ytre sirkel ikke hadde endret seg det siste året. I Australia, Storbritannia og USA svarte mer enn halvparten det samme. Én forklaring er at disse landene i utgangspunktet ikke er «berøringsvennlige» kulturer. Vi vet fra vår forrige globale undersøkelse at Tyskland, Storbritannia, Australia og USA er de minst berøringsvennlige landene, så færre endringer i atferd vil være berettiget. Det er også mulig at skepsis til pandemiens alvorlighetsgrad og behovet for nedstenging i disse landene kan ses i færre observerbare endringer i berøringsatferd.

Til slutt skal vi se at for noen grupper har nivået av menneskelig berøring faktisk økt under pandemien. Personer i hjem med minst ett barn, og unge i alderen 16–19 år, var nesten dobbelt så tilbøyelige til å rapportere om økt berøring i indre sirkel kontra andre grupper – ikke overraskende fordi mange familier tilbringer mer tid sammen hjemme. Ungdom og aleneforeldre var imidlertid også nesten dobbelt så tilbøyelige til å si at også berøring i ytre sirkel har økt. Det ser ut til at hos disse gruppene er behovet for menneskelig kontakt og berøring betydelig større enn frykten for å få viruset eller smitte andre som kan være mer utsatt.

Selv om pandemien ennå ikke er over, venter folk rundt om i verden ivrig på en fremtid som vil gi flere muligheter for menneskelig berøring. Etter mange måneder med nedstenginger og påtvungen sosial isolasjon, viser NIVEAs studieresultater at pandemien har vist hvor viktig det er med berøring i hverdagen og som hjelp mot ensomhet – selv om måten vi får kontakt med andre på gjennom berøring sannsynligvis vil endre seg i overskuelig fremtid.

Ifølge dataene vil menneskelig berøring etter pandemien ha fokus på kvalitet fremfor kvantitet – med andre ord i den indre sirkelen. På verdensbasis forventer over en tredjedel at berøring i indre sirkel vil øke etter pandemien, mens berøring i ytre sirkel forventes å avta på lang sikt etter hvert som dagens atferdsendringer blir permanente vaner. Spesielt ser vi at nesten halvparten av alle i Brasil, Sør-Afrika, Storbritannia, USA og Italia forventer at berøring i deres indre sirkel vil øke etter pandemien, og at det kanskje er for å ta igjen den tapte tiden. Mens berøring i ytre sirkel forventes å avta generelt sammenlignet med tiden før pandemien, forventer imidlertid en fjerdedel av unge i alderen 16–19 år på verdensbasis til og med mer berøring i sin ytre sirkel på lang sikt. Det er ingen tvil om at de har mye å ta igjen og de er tydelig ivrige etter å ha mer berøring, bare vi kan kvitte oss med koronarestriksjonene.

På tvers av alle grupper har pandemien gjort oss sultne på fysisk hudkontakt, mye på samme måte som vi opplever sult etter mat. I alle land i undersøkelsen sa en tredjedel at det er for lite menneskelig berøring i hverdagen, og tre av fem ønsker å ta igjen mangelen på menneskelig berøring etter pandemien. I tillegg viser studieresultatene en sterk lengsel etter mer menneskelig berøring etter pandemien blant svært sosiale land som ble hardt rammet, nemlig Brasil og Italia. Mer enn tre av fire brasilianere og nesten tre av fire italienere sa at isolasjonen har fått dem til å savne fysisk kontakt mer enn noen gang før. Og det er kanskje ikke så rart? Sannsynligvis vil ingen glemme bildene av folketomme gater og øde kafeer da Italia gikk inn i tidlig nedstenging.

Én ting er sikkert: Selv om det kan ta tid å vende tilbake til berøringsnivået vi hadde før pandemien, har pandemien allerede gjort varig inntrykk på oss. Vi kjenner det i hjertet og sinnet – og på huden. Nå vet vi hvordan det føles å ikke kunne berøre de vi elsker, og all isolasjonen og ensomheten som følger med dette. Hvis det er noen trøst i dette, så er det at pandemien har gitt oss en ny forståelse av hvor viktig fysisk berøring er for vår følelsesmessige, fysiske og mentale helse. Når vi i fremtiden kan klemme, håndhilse eller kose uten å være redde for smitte, vil vi ikke ta slike øyeblikk for gitt. Vi vil tilbringe mer tid med våre kjære, knytte oss sterkere til hverandre og igjen kunne berøre hverandre.