Lilly & Madelaines historie

Berøring reddet livet mitt

Madelaine og Lilly er tvillinger. De bor i Hamburg i Tyskland, liker hiphop og forteller hverandre alt. De har vært uatskillelige siden de ble født. Siden øyeblikket da Lilly reddet søsterens liv.

Lilly og Madelaines historie (1:57)



1

En dramatisk start på livet

Hvert år blir rundt 15 millioner spedbarn rundt om i verden født for tidlig. For Lilly og Madelaine var det 9 uker. Begge kjempet for å overleve: De lå i kuvøse og måtte ha hjelp til å puste. Men Madelaine hadde dårligere sjanser til å overleve. Hun ble nemlig født med hull i hjertet.

Hva føler du når du ser på bilder av deg selv som nyfødt? Kjenner du igjen deg selv, eller føler du at det er en annen på bildene?

M: Bildene viser på en måte hvordan vi fortsatt er – alltid sammen. Mamma og pappa snakket tidlig om hvor vanskelige de første ukene var. Vi holdt på å dø. Heldigvis var det en sykepleier der som mente at vi burde dele kuvøse …
L: Der vi kunne klemme, og de små fingrene våre berørte hverandre. Fra det øyeblikket økte sjansen vår for å overleve. Til slutt klarte Madelaine å puste på egen hånd og hullet i hjertet lukket seg.
M: Moren vår var for svak til å besøke oss på nyfødtavdelingen. Så pappa tok alltid Polaroid-bilder av oss. Men det var ikke så mye å se. Vi var så små, og det var slanger overalt.

«Vennene våre sier alltid: Det er ikke normalt å være så nære!»

Lilly

2

En evig nærhet

Har nærheten mellom dere alltid vært der, helt siden dere ble født?

L: Alle vennene våre sier at de aldri har sett tvillinger eller søsken som er så nære som vi er. De sier alltid: «Det er ikke normalt å være så nære!» Faktisk er vi sjelden fra hverandre i mer enn en time. Vi savner hverandre, rett og slett.
M: Jeg bekymrer meg hele tiden for Lilly. Når vi står på ski eller sykler, må Lilly alltid være foran meg. Ellers ville jeg hele tiden snudd meg for å sjekke at det ikke har skjedd noe med henne.
L: Vi er like nære i dag som da vi ble født. Vi klemmer og berører hverandre hver dag.

TIDEN GÅR. BETYDNINGEN AV BERØRING BESTÅR.

«Jeg følte det som mor, og jeg vet det i dag som lege: berøring kan helbrede.»

Professor og lege Tzipi Strauss

Sjef for nyfødtavdelingen ved Sheba Medical Centre i Tel Aviv i Israel

Når vitenskapen møter livet

Kengurumetoden ble tatt i bruk i Bogota i Colombia på 1970-tallet for å redusere den høye infeksjonsraten og dødelighet på sykehus, som skyldtes mangel på både helsepersonell og kuvøser. Mødre ble oppfordret til å la barnet ligge hud mot hud på brystet i lange perioder om gangen og mens de ammet. Forekomsten av sykdom og dødelighet blant disse spedbarna gikk raskt ned. I årene etterpå har en rekke studier av kengurumetoden bekreftet at den har mange viktige og langvarige fordeler for både de nyfødte og familiene. Av rapporterte fordeler finner vi kardiorespiratorisk stabilitet og temperaturstabilitet, bedre søvnmønster, forbedret ytelse ved atferdsvurderinger, lavere smerterespons ved smertefulle inngrep og forbedret familiemiljø.

Følbar stimulering: Når vitenskapen møter livet

Premature spedbarn stopper ofte å puste, men en enkel berøring kan stimulere dem til å puste igjen. I et travelt sykehusmiljø er det imidlertid vanskelig for sykepleierne å berøre hvert enkelt premature spedbarn i tide. Heldigvis har forskere i Leipzig utviklet en metode som brukes delvis mekanisk til å stimulere premature spedbarn. NIVEA støtter dette prosjektet, som øker sjansen for å overleve hos premature spedbarn.

Les mer

Berøring reddet livet mitt

Disse menneskene forteller om hvordan de opplevde livreddende berøring. Hva er din historie?

Sandra, Germay

Sønnen vår ble født 12 uker for tidlig. Han måtte tilbringe ni uker på nyfødtavdelingen. Hver dag holdt vi ham tett inntil huden vår for å gi ham varmen han trengte. Behandlingen kalles «kengurumetoden». I dag er han en glad og fornøyd gutt på 2,5 år.

Richard, USA

En dag dro kjæresten min og jeg til Delaware-elven for å gå tur. Jeg bestemte meg for å vasse i elva, og noen av steinene var glatte. Da jeg vasset gjennom elva, gled jeg på en av steinene. Ved siden av steinen var det et dypt hull, og jeg falt ned i hullet med føttene først. Jeg prøvde å komme meg ut, og med mine siste krefter klarte jeg å løfte høyre hånd. Rett etter følte jeg at noen grep tak i meg, dro meg opp og fikk hodet mitt over vannet. Det var den unge kvinnen! Hun hadde vært flere meter lenger ned, og hadde ikke sett meg komme ut igjen. Så da jeg følte en annen hånd som berørte meg, forstod jeg at jeg ikke kom til å dø. Det var helt klart en stor og viktig opplevelse.

Lisa, Germany

Jeg hadde termin med babyen vår under nedstengingen. Jeg hadde hatt veer i to dager allerede. Mannen min fikk ikke lov til å komme inn på fødestuen. Jeg ble undersøkt regelmessig. Men likevel følte jeg meg for det meste alene med smerten. Så var det tid for jordmorskift. Den nye jordmoren la hånden på ryggen min for å hilse på meg. Det var den første berøringen jeg fikk siden fødselen startet. Den lille gesten med fysisk omtanke gav meg styrke. Akkurat da følte jeg at jeg på én eller annen måte ville klare å bringe dette barnet til verden.